Sikring av navigasjon: Hvordan Marlink bekjemper forstyrrelser og spoofing

Det har aldri vært viktigere å kjenne fartøyets nøyaktige posisjon. Rederier og operatører er avhengige av globale navigasjonssatellittsystemer (GNSS) – GPS, Galileo, GLONASS og BeiDou – for nøyaktig posisjonering og tidsbestemmelse. Disse signalene sendes fra satellitter over 20 000 km unna og når skipene til sjøs med ekstremt svakt signal, noe som gjør dem sårbare for forstyrrelser.

I løpet av de siste 25 årene har bevisste RF-cyberangrep – gjennom GNSS-forstyrrelse og -spoofing – blitt verktøy for geopolitisk forstyrrelse. I et nylig tilfelle førte forfalskede signaler til at et containerskip måtte legge til ved Jeddah. Med nesten 20 % av verdens olje og gass som passerer gjennom strategiske flaskehalser som Hormuzstredet, kan selv en enkelt hendelse gi ringvirkninger for verdenshandelen.

Hva er trusselen?

• Støying, en form for RF-cyberangrep, oversvømmer mottakere med støy og blokkerer ekte signaler.
• Spoofing, en annen RF-basert taktikk, er mer lumsk: forfalskede signaler etterligner ekte signaler og lurer systemene til å rapportere falske posisjoner.

Disse angrepene er billige å gjennomføre, men har kostbare konsekvenser. I midten av 2025 forstyrret interferens i viktige skipsruter AIS-systemet på hundrevis av fartøy, noe som reduserte trafikken gjennom store sjøkorridorer med opptil 25 % i løpet av få dager. Mannskapene sto overfor motstridende data mellom elektroniske sjøkart, radar og visuelle peilinger.

Konsekvensene strekker seg utover navigasjonen: falske posisjoner medfører risiko for kollisjoner, tilbakeholdelser og forsinkelser som driver opp drivstoffkostnadene og forsikringspremiene. Mannskapets sikkerhet står på spill. ITU, IMO og ICAO er klar over dette og advarer om at RF-cyberangrep truer den globale transporten, og oppfordrer regjeringer til å beskytte GNSS og opprettholde tradisjonelle navigasjonshjelpemidler. Europa responderer med planer om å styrke Galileo gjennom autentisering og redundans med flere baner.

Marlinks respons

Som ledende aktør innen fjernforbindelser og nettverkskoordinering ser Marlink eskaleringen på nært hold. Vår helpdesk håndterte tidligere én GPS-henvendelse hver annen uke; ved midten av 2025 bistod vi opptil 150 fartøy per måned. I juli advarte Marlinks president Tore Morten Olsen i Splash 24/7 (les artikkelen) om at angrep i Rødehavet nå inkluderer GPS-spoofing, noe som får skip til å vises med umulige hastigheter eller forankret på land – noe som påvirker obligatoriske sikkerhetssystemer.

Robusthet starter på broen. Papirkart, sekstanter og kompasser er fortsatt avgjørende reservealternativer. Mannskapet blir minnet på at de aldri må slå av navigasjonsutstyret, da spoofere kan opprette soner som blokkerer ekte signaler.

Marlink investerer i flerlagsløsninger:

• Avanserte mottakere som analyserer signalvinkler og tidsforløp for å skille ekte satellittoverføringer fra landbasert forstyrrelse.
• Overvåking av hele nettverket for å oppdage avvik i posisjonsdata.

Disse innovasjonene er i tråd med bransjens krav om mottakere som støtter flere konstellasjoner, signaler fra lav jordbane og selvstendige navigasjonssystemer.

Sikker navigering og formidling av budskapet

Robusthet avhenger av bevissthet, redundans og praksis. Brobesetningen bør forstå hvordan RF-cyberangrep som jamming og spoofing fungerer, oppdage usannsynlige posisjoner eller hastigheter og kryssjekke data. Skip trenger mottakere som støtter flere konstellasjoner og alternative systemer, mens manuelle ferdigheter fortsatt er avgjørende.

Å rapportere hendelser til Marlink og myndighetene bidrar til situasjonsbevissthet og fremmer regulerende tiltak. Med trender innen forsikring og regelverk som går i retning av robust navigasjon, er det ikke bare klokt å investere i opplæring og teknologi nå – det er avgjørende.

Er du klar til å styrke din navigasjonsrobusthet?
Kontakt Marlink for å diskutere hvordan du kan beskytte flåten din mot GNSS-forstyrrelser og opprettholde driftskontinuiteten.